Rifla mi, en Schulz og Larsen M 97. 6.5 kaliber.
Oktober er tid for elgjakt. Vi har hatt et nydelig vær de dagene vi har vært ute, men det har ikke vært lett å få tak i riktig dyr. I dag datt den riktige elgen og årets jakt er over.
Det er spennende og fint å sitte på post i fint vær. Litt kaldt har det nok vært, men da gjelder det å kle seg godt. Det er veldig deilig å sitte helt aleine på heia, sitte og speide utover terrenget, skvetter ved hver minste lyd; var det knaking i heia fra elg, eller bare høstløvet som ramla fra trærne? Plutselig kommer det to rådyr i lette hopp over myra, stopper litt og ser på meg før de skvetter avsted inn i skogen. I neste øyeblikk kommer tiuren svevende over trekronene rett forbi hvor jeg sitter. Det begynner å sprake i radioen, på øret mitt, driverene har sett elg i terrenget. Spenningen stiger noen hakk.
Plutselig ser jeg en skygge som rører på seg inne mellom trærne. Ei fin elgku kommer i lett trav over myra, stopper rett bort forbi meg, speider litt og tusler rolig og lydløst inn mellom trærne. Det var ikke hennes tur i dag.
Men ,som sagt, i dag fikk vi endelig elgen som har prøvd å lure seg vekk i to dager mellom drivere og skyttere. Slik er livet - for en elg.
