Som regel når jeg går tur, har jeg veien for meg selv. Da er det av og til litt godt å høre på musikk mens jeg går slik at det blir litt mindre ensomt. I tillegg blir treningen mere effektiv med litt fengende musikk. Men nok om det.. I kveld ble det litt annerledes og litt mere spennende enn vanlig. Jeg går der i tussmørket og traller for meg selv, da plutselig jeg fornemmer en svær skygge på veien litt framfor meg. Oisann! Der står det jammen meg en elg midt i veien! Jeg bråstopper og lurer litt på hva jeg nå skal gjøre. Eller enda værre; hva kommer elgen til å gjøre!? Jeg prøver å klappe; ingen reaksjon. Elgen står bare der og ser på denne underlige skapningen. Ok, da må jeg prøve noe annet. Jeg fortsetter å gå mot elgen, klapper, men elgen bare står der. Da roper jeg til den, og DA snur den seg sakte rundt og lunter avgårde foran meg på veien og forsvinner rundt en sving. Litt lettere nervøs, setter jeg igjen DDE på ørene og går hjemover, litt fortere enn tidligere, mens jeg gauler til sangen. Jeg ser ikke mere til elgen. Den har vel blitt lettere skremt av sangen (gaulinga) mi.
Litt for spennende, men morro å se skogens konge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar